Home » Spider

Spider

SpiderTittel: Spider
Originaltittel: Spider
Musikk: Erik Meyn
Medvirkende: Erik Meyn og Trond Øgrim
Produksjonsår: 1996
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk tale
Spilletid: 90 min.
Visningsformat: Digital fil

Fruit of the Loom

De av oss som er født på 1970- og 1980-tallet, husker Internetts utvikling som en del av sin oppvekst. Knitringen i modemet, fulgt av den analoge oppringningen. Oppfinnsomme søk på Alta Vista og hjemmesider overlesset med animerte GIFer, MIDI-lydspor og tacky bakgrunnsbilder. Lange netter med chat på mIRC og tilsvarende høye telefonregninger førte til krangel i mangt et familieråd.

Omtrent samtidig som Internett inntok de tusen hjem, lanserte statskanalen sin nye satsning: NRK2, kanalen som skulle være «ung» og «annerledes». «Spider» var et av programmene som ble presentert, og tok for seg nettopp internetts muligheter. Serien hadde premiere 2. september 1996 – men de som benket seg foran TV-skjermen med forventinger om en pedagogisk opplæring i det nye mediet, måtte nok si seg skuffet. «Spider» lignet ingenting som tidligere hadde vært vist på norsk TV. I studioet står en rekke datamaskiner i en halvsirkel, og programleder Erik Meyn løper fra skjerm til skjerm mens han roper på kameraet, som konsekvent kalles «glassøyet». Kameraføringen er mildt sagt svimlende, og den psykedeliske vignettmusikken løper i bakgrunnen.

Meyn har uttalt at han ønsket å lage et tekno-frikshow basert på amerikansk «fast paced television», hvor seeren slett ikke blir tatt hensyn til. Akkurat det lykkes han godt med –  «Spider» er preget av direktesendingen, og kombinert med ustabile internettlinjer ble det mye kaos. Samtidig var «Spider» et program som baserte seg på direkte kommunikasjon med seerne: TV-titterne kunne sende inn egne animasjoner, lydfiler og snakke direkte med programlederen, selvfølgelig via chat. «Spider» hadde også noen faste innslag, blant annet «Under en stein i skogen», hvor den kjente ml-eren Tron Øgrim reflekterte over forskjellige internettfenomener.

I 1996 fikk programmet blandet mottakelse. Etter første sending fikk Meyn tusenvis av sinte e-poster fra folk som ville lære om Internett, heller enn å se et slags raveparty med en programleder på speed. En seer hadde tatt seg bryet med å brenne ordet «spider» inn på en kjevle, og denne fikk Meyn i posten med beskjed om at den skulle brukes til å slå ham i svart. En annen sendte like godt fire Valium, med håp om et roligere program. Innad i NRK fikk serien imidlertid ros for å være nyskapende, og «Spider» ble plukket ut til den internasjonale TV-festivalen Input i 1997.

Å se «Spider» i dag er en flau, men underholdende opplevelse. Man får virkelig lyst til å holde en pute foran ansiktet når Meyn danser og synger om Internett med et keyboard rundt halsen – «Spider» oppfant pute-TV lenge før begrepet oppstod.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.