Home » Blood Simple

Blood Simple

Blood SimpleTittel: Blood Simple
Originaltittel: Blood Simple
Manus: Joel og Ethan Coen
Foto: Barry Sonnenfeld
Musikk: Carter Burwell
Medvirkende: John Getz, Frances McDormand, M. Emmet Walsh, Dan Hedaya m. fl.
Produksjonsår: 1984
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 96 min.
Visningsformat: Blu-ray

Blod på tann

Enhver regissørlegende kan skilte med en noenlunde skral og haltende debut. Derfor er det bemerkelsesverdig at det tohodete trollet som enhetlig blir referert til som Coen-brødrene, allerede i 1984, med sin første film Blood Simple, framstod som modne og utviklede auteurer.

Vi befinner oss et sted i Texas. Abby har en affære med bartenderen Ray. Ray jobber i baren til Marty, og det store problemet med dette er at Marty er Abbys sjalu ektemann. Følgelig sender Marty en privatdetektiv etter dem, og så er helvete løs – vi får servert en svært blodig hevnhistorie sentrert rundt de evige pengene og den umulige kjærligheten.

Blood Simple er et klassisk eksempel på neo-noirfilmen, den nye formen for film noir som for alvor ble populært på åttitallet med titler som Brazil (1985), Blue Velvet (1986) og Tim Burtons Batman (1989). Blood Simple har mange av de tradisjonelle trekkene fra klassisk film noir, som en femme fatale i Abby, en hardkokt privatdetektiv, en stor sum penger som står på spill og mye lek med lys og skygger i store, mørke rom. Det som gjør den mer moderne, og kanskje mer coensk, er den liberale bruken av musikk, settingen, og de mange repeterende visuelle elementene vi kjenner igjen i de senere filmene fra brødreparet. Samt at privatdetektiven slett ikke er helten.

Det var altså her det hele begynte, og man kan fort spekulere i om panoramabildene av øde, åpne Texas-landskap i No Country for Old Men (2007) er en direkte homage til åpningsbildene i deres første film. Det er noe med den knappe, velskrevne dialogen, de velspilte, absurde rollefigurene, den beksvarte komikken, de lange passasjene kun fortalt med musikk, replikker som går igjen gjennom hele filmen og de dystre, golde landskapene filmen utspiller seg i, som først og fremst får oss til å tenke Coen. For ikke å snakke om plottet i seg selv – hevn og intrige har vært tilstede i så å si hver eneste Coen-film etter denne.

Blood Simple vant Grand Jury-prisen ved Sundance i 1985, og satte i gang et særdeles langt og rikt regissørsamarbeid mellom brødrene. Det er bare å glede seg til den neste.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.