Home » Sherman’s March

Sherman’s March

Sherman's MarchTittel: Sherman's March: A Meditation on the Possibility of Romantic Love in the South During an Era of Nuclear Weapons Proliferation
Originaltittel: Sherman's March: A Meditation on the Possibility of Romantic Love in the South During an Era of Nuclear Weapons Proliferation
Manus: Ross McElwee
Foto: Ross McElwee
Produksjonsår: 1986
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale
Spilletid: 157 min.
Visningsformat: DVD

Når du må filme livet ditt for å ha et liv å filme

15. november 1864 beordret general William Tecumseh Sherman sine tropper til invasjon av Amerikas sørstater. I løpet av en drøy måned fullførte han sin triumferende marsj mot østkysten, etter ødeleggelser som ble sett på som inhumane selv etter borgerkrigens brutale standarder. Over hundre år senere, mot slutten av en kaldere krig, legger dokumentarist Ross McElwee ut på den samme reisen. I Shermans fotspor ønsker han å utforske ettervirkningene av invasjonen, så vel som mannen som beordret den.

Han blir imidlertid distrahert av et utall kvinner som synes å oppta mer av hans oppmerksomhet enn den tiltenkte filmtematikken. For hver stat McElwee reiser gjennom blir han enten forelsket i en nybekjent, eller nyforelsket i en gammel bekjent. Disse kommuniserer han med – utelukkende gjennom filmen og sin besettelse etter å dokumentere alt som skjer. Etterhvert begynner spørsmålet å melde seg: Hva handler egentlig filmen om? Den historiske gjennomgangen får stadig mindre plass, og blir gradvis erstattet av en personlig søken etter trygghet i en ellers usikker tid.

McElwees usikkerhet er ikke bare grunnet i hans mangel på kunstnerisk inspirasjon. Tilbakevendende drømmer om atomkrig vekker ham stadig om nettene. Denne grunnleggende frykten for fremtiden er ifølge ham selv det som gjør ham så desperat i møte med kvinner, og samtidig det som hindrer ham i å slippe seg løs. Hans frykt for å bli såret er like grunnleggende som hans trang til å fullføre en eller annen film – uansett hva den måtte ende opp med å handle om.

I løpet av sin ferd møter han en vakker og naiv skuespiller hvis høyeste ønske er å få møte Burt Reynolds, en eldre designer som introduserer ham for en konservativ sekt som bygger underjordiske bunkere i Atlantas fjell, en lingvist som lever i full isolasjon på en øy utenfor Savannah, en vill aspirerende rockevokalist, en drømmende ungpike som er besatt av å bli oppdaget som skuespiller i New York, og til slutt: Burt Reynolds i egen person. McElwees foreldre er skråsikre på hva sønnen trenger, og insisterer på at han må finne seg «a nice southern girl». Selv begynner han å tvile på om denne typen jente i det hele tatt eksisterer.

Mot slutten av McElwees marsj er det ikke lenger usikkerheten om jordens fremtid eller tvilen om hva filmen handler om som infiltrerer hans tankesett, en desto mer altomfattende tvil er i ferd med å gjøre seg gjeldende. Hva er det som ødelegger alle hans kjærlighetsforhold før de engang har begynt? Er det han selv, eller er det filmen? Ødelegger selve prosjektet for det McElwee ønsker å oppnå? Disse tankene gjør det ikke lettere å få sove om natten.

Sherman’s March stjal fem år av regissørens liv, men ikke uten nytte. Igjen sitter McElwee med et moderne kjærlighetsepos som er så forferdelig gjenkjennelig, nærgående komisk og historisk relevant at han trolig aldri skulle ønske han var det foruten.

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.