Home » Storytelling

Storytelling

StorytellingTittel: Storytelling
Originaltittel: Storytelling
Manus: Todd Solondz
Foto: Frederick Elmes
Musikk: Nathan Larson
Medvirkende: Selma Blair, Leo Fitzpatrick, Paul Giamatti, John Goodman m.fl.
Produksjonsår: 2001
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk tale, norske undertekster
Spilletid: 87 min.
Visningsformat: 35mm

«What are we gonna do about Scooby?»

Storytelling er delt inn i to deler: «Fiction» og «Non-Fiction». I den første delen følger vi Selma Blairs karakter Vi, en skrivekunstelev som er villig til å utsette seg selv for hva det skulle være for inspirasjonens skyld, inkludert hennes noe påtrengende skrivekunstprofessor. Kjæresten hennes Marcus, som også går i klassen hennes, har både forferdelig dårlige skriveferdigheter og Cerebral Parese, og blir således uvitende offer for sine medelevers engstelse for å kritisere en handikappet person. I sitt forsøk på å være ærlig og sannferdig finner Vi ut én og annen ting om det å fortelle ekte historier i en skjønnlitterær ramme, og alle de problematiske aspektene dette fører med seg.

Dette temaet bygges videre på i filmens andre del, «Non-fiction», hvor vi møter den mislykkede dokumentarfilmskaperen Toby Oxman – en karakter som etter sigende er basert på Solondz selv. Hans claim to fame, i hvert fall ifølge ham selv, er dokumentaren «American Scooby» – hvor han dokumenterer den noe apatiske forstadsungdommen Scoobys vandring gjennom skolekorridorene og inn i det dysfunksjonelle jødiske familielivet som venter ham hjemme.

Som forventet er Storytelling ladd med kjappe replikker og skarp, svart humor – kanskje også i større grad enn i Solondz’ andre filmer. Solondz legger her fram en relativt eksplisitt kommentar om filmskaping og fortellerkunst generelt, og viser hvordan grensene mellom våre begreper om fiksjon og virkelighet enkelt kan problematiseres. Kunstnerens evige dilemma om å være tro mot sitt eget verk og samtidig underholde og tilfredsstille publikum, er et problem både Vi og Toby står overfor og er således temaet som binder de to delene sammen.

Hva er vel et filmklubbsemester uten Todd Solondz? Ikke like moro som et med Todd Solondz, det er sikkert og visst! Filmen går i et forlokkende tempo, ikke for fort og ikke for sakte. Det er en fryd for sjelen og når Conan O’Brien i tillegg dukker opp som seg selv blir det også en fryd for øyet. Om enn noe forstyrrende.

http://www.youtube.com/watch?v=NjXWjurXoNA

Legg igjen en kommentar!

Vær vennlige og konstruktive.